Og nå: Fakta faen. For arkivet
må du så må du gjøre det du må
Kan du høre julebjellene?
Nei?
Det er bra, for det er ingen der.
Bjørn laga melodien med en tekst kalte Rise. Sannsynligvis i 1980. Det er den melodien som har rørt meg sterkest av alle han har laga. Senere på 80-tallet spilte vi den inn igjen, flere ganger,
med navnet Aquantances (~ bekjente) og jeg ville gjerne gjøre den i Monster Blomster, men Bjørn var aldri for.
Rundt 2010 skrev jeg en god tekst, uten å ha en god melodi. Så hva kunne den passe til?
Må du så må du gjøre det du må ble framført flere ganger da jeg hadde solo-spilleoppdrag i årene 2014-2017,
og en gang med Ryanbanden da vi varma opp for Sugarfoot på Moskus i Trondheim i 2017.
Dette er den samme utgaven som på albumet, bare tona ut noen sekunder tidligere. Ingen eksklusivitet noe sted altså. Bortsett fra at det er sjeldent jeg gjør noe sånt, å re-utgi noe uforandra.
Innspilt i Nautilus Studio av Eskild Johansen Ness i 2012 og i Lydsalongen av Øyvind Selnes 2013-2015
Akustiske gitarer, kor: Bjørn Hulbækdal
Kor: Irene Kleiven Fyksen
Sang, kor, akustiske gitarer, piano, bass, perkusjon, diverse pling: Øyvind Ryan
Mastering: Magnus Kofoed
Produksjon: Øyvind Ryan, Øyvind Selnes
knut
Skrevet i 2015. Et innfall med godt utfall. Enn at jeg klarte å lage ei sånn artigvise.
Her i en utgave fra Lobbyen i Verkstedhallen på La'mon i Trøndheim med Dag Freider som partner, 8.9.2017. Vi spilte support for Sugarfoot.
Også framført solo i årene 2015-2017.
Innspilt med en H4n-opptaker og fiksa på i Funk Bunker
Publikum: publikum
Akustisk gitar, kor: Dag Freider Fløan
Sang, akustisk gitar: Øyvind Ryan
Og coveret. Bildet er tatt en tredje juledag, eller kanskje det var en fjerde. Jeg kunne vært fem, søstra mi Wenche, fire. Fotografen er mest sannsynlig tante Bjørg.
Det er noe gloomy over bildet. Skyggene. Og det var gloomy. Jeg husker fyll og spetakkel, og de glade ansiktene vi setter opp er kun for kameraet.
Sånt var ikke vanlig på den tia, det å bli tatt bilde av. Det skjedde ikke hvert år.
Jeg sendte bildet til covermann Per Spjøtvold, han var i Asia (!) på reise, og jeg ville at han skulle gjøre noe á la Men Du Kan Ikke Få Alt-albumet.
Og det gjorde han, jævlig fort og med entusiasme. Måtte kjøpe pensler og farge der han var, i en småby i Vietnam eller hvor det var.