Coverbilde: Stein Adler Bernhoft
Album mastra av Magnus Kofoed i Brygga Studio 2021
Sanger skrevet av Øyvind Ryan
Og nå: Fakta faen. For arkivet
Innspillt på Møllenberg og Buran 1991-1994. Og andre steder, se nedenfor.
4-spors, lydbånd og kassettspiller. Det er sikkert hundre sånne stomper i varierende grad av utilgjengelighet, men disse fjorten er de jeg kommer oftest tilbake til.
4-spors portastudioet var Hans Stenøien sitt. Jeg fikk låne det i lange perioder.
Innimellom alle disse turene bort til øvelokalet på Buran og hjem igjen i Kirkegata 14, helt øverst under himmelen, ble det også tid til kvinnfolk. Ganske mange.
Men, opptak. Ja, jeg må ha vært veldig tent på det og. For jeg brukte utrolig mye tid på det. Dager som kunne bli 30 timer lange. Så, i seng. Våkne opp etter tolv timer.
Så enda en like lang innspillingsbolk, fram til jeg måtte sove. Sove, våkne, og i bassenget en tur kanskje, eller tur til butikken, og tilbake igjen. Snu døgnet, våkne opp når jeg var uthvilt,
klokka kunne være ni på kvelden, eller halv seks på morgenen, eller osv.
Litt frislipp; Dag og jeg på 3B en fredag, og Dag sier jeg er blitt svart rundt øynene. Wow, I know.
Men ikke noe press. Jeg drev ikke å bygde karriere her, jeg levde mitt eget liv. Ingen tanke for framtid, utdanning, økonomi, Volvo eller blomstergardiner.
Dette måtte gjøres, og følelsen mens jeg holdt på var som å være på dop/forelska/på-vei-mot-lyset. Det var en veldig god tid. Sånn sett.
Eller, jeg tenkte ikke en gang tanken.
Hæ? Hva da?
Melk
En poppis som dukka opp på videregående en gang på 80-tallet. Spilte den i flere fasonger. Faktisk er den innom F. Armeens «Skyskraping», som et mellomspill.
En utgave ble gjort i Brygga en gang tidlig på 90-tallet, men den er lost.
Sctonk
Alt gjort på Møllenberg. Et riff, en innstilling og etterhvert et komp. Noen ganger er ganske mye nok. Bass lagt til i 2021 i Brygga, siden den gamle bassen var helt drukna på originalopptaket.
Jeg vil så ...
Så ei?. Se!
Så lang vei hjem
Har du dine? Hei, hei, hei
Så ...
Sctonk
TEAC
Et opptak på kassettspiller, med "stryk" laga på lydbånd og Audacity.
Stryk: Jokka Ballalainen
Ode til et rundt hode
Et forsøk på å få Stray Cats, Johnny Thunders, Chet Atkins, Carl Perkins og Elvis Hitler inn i samme låt.
#13
Et bassriff, noe rusk, og endel sopp i monitor.
Kosi-kos
Andre del av Monster Blomsters «Dumm» kommer herfra, dvs. jeg har tatt ut alt som ble brukt i den, spleisa det som ble igjen og sånn ble det. Rimelig rart.
Jeg husker deg godt,
du var lett, men vanskelig å glemme
Jeg husker deg godt,
du var mer et mareritt enn en drøm
Kosi-kos
Dra meg med
Ja, det skal være med, ikke ned.
En ballade jeg aldri har tatt fram igjen, før nå, fordi jeg syntes den var så himla god i denne veldig tilfeldige førsteutgaven. Omtrent laga mens den ble spilt inn.
Ja, en kan få til bedre versjoner, gjennomarbeida og flott innspilt, men nerven kan ikke alltid repeteres. Derfor er heller ikke denne tatt fram senere.
"Trommene" er faktisk vaskemaskina mi. Føytene er lånt fra Dinosaur Jr's «Thumb» fra det fantastiske albumet Green Mind.
Stryk: Jokka Ballalainen
Hvorfor kan jeg ikke få være i fred,
alltid noe nytt jeg må plage meg med
Tror jeg går å legger meg å sove
Før jeg finner noe nytt
som drar meg ned
Drar meg ned
Fikk noen ord av deg, engelen min
Ca et ord pr dag
for det er jo et halvt år sia sist
Fire små ark, mangedobla trist
Dra meg ned, vil du?
Jeg liker den feelingen som drar meg ned
den slår meg sundt
og det bryter inne der et sted
Vil du ikke dra meg ned?
Drar meg ned
Dra meg ned
(Mariann Faithful hoster, gjentakende)
Enda en porsjon klar
Luft og kjærlighet og gift med avfall
Jeg vet jeg skuler mot alle for det drar meg ned
Det drar meg ned, drar meg ned, drar meg ned
[... ad finitum]
Skjønnheten er i uhyret
Likeens. Men mer forseggjort.
Skjønnheten er i uhyret
Og kongen på haugen har en brun flekk i baken
Alle ser det som skjer
Uhyret beregna litt feil - og skjønnehten smiler
Uhyret aner ikke hva det er havna oppi
Og skiten på ringen detter snart nedi
Alle vet hva som skjer, men for uhyret er det for sent
Hodene virrer fra side til side
Og skjønnheten smiler
Skjønnheten smiler x 10
Svingom fra Gnål
Vokal, piano og stortrommepålegg i Lydsalongen i 2015. Ellers er den som den var i 1993, eller noe. Øyvind Selnes pludrer piano.
Svingom og hentesveis, et sånt forjævla bråk
Huset krenger, det er fullt av folk
Swingom og hentesveis, et sånt forjævla bråk
Hiv dæ ut på gølve og ta et tak du óg
En svingom fra Gnål
Gnål
En svingom fra Gnål
Gnål
Buda Pest
Birgitte og jeg dro på interrail i 1989, like før de rev muren og før krigen i Yugoslavia starta. Faktisk måtte vi kansellere å dra fra Budapest til Italia fordi det hadde brutt ut krig over natta. Krig?!
I Europa? Nå? Krig?!
Ja, faktisk, så idiotisk.
Jeg mente vi burde dra til Berlin for å se muren før de rev den. Det var en spøk, ingenting var mer urealistisk enn at det skulle skje.
Men så rev de den! Da var vi hjemme igjen. Den interrailturen ga mange inntrykk.
Busser som ikke makta mer enn 20 km/t i en liten motbakke. Å bli solbrent på skuldrene i løpet av tjue minutter. Forfylla menn i dress som tydeligvis ville sjekke passet ditt, sånn plutselig.
Marked med frukt og grønt, klær og ting og vakre mennesker.
Bevæpna kvisegutter i uniform.
Industrialisme. Kommunisme, på den dårligste måten - et skall av hederlighet, resten løgn og trusler. Firkantisme, hvis det er noe som heter det.
Hype it up (Wow)
Jeg elsker tidlig PiL. Denne kunne skifta plass på Lisa Gikk Til Helvete med «Spill høyt». Ideen om hype var noe jeg var opptatt av i begge sangene.
Tingen din er død
Innspilt på Møllenberg, i øvelokalet Monster Blomster hadde på deling med andre band på Buran (trommer) og i Elvegata 9c, helt nede mot Nidelva, ei lita hytte hvor Arne Elvemo bodde.
Det er Arne som spiller fiolin og piano.
Denne låta ble også jobba med da Monster Blomster holdt på med Stadig Flere Velger Feil (1997-1998).
Lisa hjå lækjaren
Arti! Ikke arty.
Å sjekke ut en stilart og peise til.
Møllenbergsanger
Fem i en. En harding, en blues, mye kirkeklokker innspilt på lydbånd, en raring og et swingrock-tema rappa fra Wedding Present.
Det er herlig - herlig - å slippe et album og ikke gjøre noe som helst PR. Bare drite i e-maillista, postingene, pushinga, pesinga.
Å slippe den biten er helt heroin, for den har så besynderlig lite å gjøre med hva dette faktisk er.
Og dere som hører på og leser dette er en unik gjeng. Litt av en gjeng, en gjeng jeg ville vært med i. Takk!
Det blir mere navlerusk å beskue på denne sida, og andre sider på mons.no, men nå er jeg midt oppi ei helt ny plate. Nye sessions i uke 24. Men det blir mer snart.
I love short songs.